Trøttinger på tur ….!

IMG_0361

Presis kl 8 er jeg våken, og lister meg rundt for ikke å vekke resten av gjengen, men Renate slo øya opp med det samme jeg satte på vannkjelen,- morgenglad og kaffetørst.

Sola skinner så det spruter i bakken og gradene kryper fort oppover, og da jeg og Renate nyter den første kaffekoppen på terrassen er kl bare 8:25 og det er allerede for varmt for lange ermer.

Den ungdommelige skare sover så det durer på sine på sine repektive rom. Vi lar dem hvile, reisedagen var slitsom og lang, og unge hjerner trenger mye hvile. Fruen nyter sin nydelige Amarula- frokost i fred og ro. Praten går, vi sliter jo ikke med det, Renate og jeg.

IMG_0360

Men jentene må opp, det nærmer seg «noon» og vi frister med sjampanjelunsj. Så blir det toast, strawberriejam og bobler. Og under lunsjen fant både unge og gamle ut hva de manglet for å få gjort seg klare til å møte byen. Renate tok ansvar og tok vegen til Boots…., med tanke på hvor lang tid det tok, mistenkte jeg henne for å tatt turen til Boots Råholt ….., men men . Vi BLE til slutt klare, alle 5., og turen gikk til Oxford circus med tube.

IMG_0359

Videre til Carnaby street og rett på pub ! – cider, guinness, coca cola, fish’n chips, burgers and fries og hunters chicken. Nydelig mat, fantastisk drikke  og høy stemning. Og så, – shopping. Top shop, H&M og Primark. Shop to You drop og til butikken stenger. Så da det sa pling plong  over høyttaleren , og de på vennlig engelsk ga oss beskjed om å finne nærmeste kasse, fikk shoppegjengen snev av panikk og strødde seg utover det meste av varehuset i køer lange som vonde år, før vi fant hverandre igjen på fortauet i det sikkerhetsvakta kjørte gitteret ned foran inngangsdøra.

IMG_0357

Shopping er slitsomt! – Vi måtte finne et vannhull….., men siden det ikke var sitteplasser å oppdrive på nærmeste pub, ble det taxi tilbake til Queensway, så vi kunne finne en plass på en av pub’ene der. Men i stedet for pub ble det snack’s og drikke fra matbutikken og kos rundt bordet i leiligheten,- og en aldri så liten catwalk.

IMG_0368

Ungdommen var sliten,- dårlig vant som de er av undertegnedes raske storbygange og voldsomme shoppaholisme, og fornuftige som mødrene er, fant vi ganske raskt ut at senga var det mest fornuftige stedet, da klokka dro seg mot ett.

God natt, fantastiske London ❤️

Gamle og unge i London ❤️


IMG_0348

Dattera mi er godt oppdratt, – hun elsker London. Nå var det helt på sin plass at vi tok en tur dit igjen.

Så turen ble planlagt, sammen med venninne Renate og hennes to eldste døtre, Tyra og Tiril.

SK 805 var en smule forsinket, så det ble god tid til frokost…, eller lunsj, må man vel si.

Landa i London presis kl 15, lokal tid, og tok taxi til 45 Redan place, til «vår» 3 – roms leilighet på hjørnet av witleys kjøpesenter og Queensway. Helt fantastisk beliggenhet. Vi hadde hatt kontakt med administrasjonen via mail , og fått beskrivelse på hvor og hvordan vi skulle finne nøkkel. Lite visste de om at dette var 5 blondiner på tur…., det ække såååå lett da! Men ,- Lotte fant ut av det.., -Thank You Lord !

IMG_0333

Leiligheten var fantastisk ! Stor og lys, rein og fresh, og heldigvis med 2 bad.

Vi pakket ut, slækka litt, og skravla masse……, bombe . Det tok nøyaktig  ett minutt å stikke ned i matbutikken. Toastbrød, scones, clotted cream, strawberry jam, juice, bacon….., og champagne ! To av jentene ble med på turen , men gikk til One pound shop for å fange et par adaptere og et par billige briller. Siden innehaveren ba dem ta ut penger og betale kontant, gikk de lydig og pent til minibanken, – og der forsvant kortet. Gudskjelov fins vips, nettbank og telefoner…., så kortet ble sperra, penger overført og reisepengbeholdningen sikret.

IMG_0351

Det var mange timer siden lunsj så vi trengte litt påfyll. Scones med tilbehør, kaffe og likør , og så bar det avgårde . Taxi til Regent street og spasertur derfra til Picadilly circus og TGI Fridays. God mat, – som alltid! – for ikke å glemme coctails. Stemningen var høy og god….., og siden surra vi litt rundt før turen gikk tilbake til leiligheten.

Champagnen sto god og kald og fristende i kjøleskapsdøra og bare ventet på å leske 5 bystøvtørste struper…., men puta frista mer, så der ble den stående, mens trøtte hoder og såre reisebein fikk hvile.

IMG_0352

Storbytrafikken larmet betryggende i bakgrunn, akkompagnert av airconditionanlegget mens en engelsktalende John blund strødde støvet over slitne turisthoder. Jeg sovnet med et smil om munn…..; endelig tilbake ! ☺️

God natt London

Teatime

image

Fru Hegland hadde satt på vekkerklokka, sånn for sikkerhets skyld. Planen var å være på mdm Tussauds seinest kl 11, – og det klarte vi jammen. Som vanlig var det køer lange som vonde år rundt bygget, men vi hadde kjøpt billetter på forhånd og skulle i fast-tracken. Den fast-tracken tok ca en time i 3 forskjellige køer, helt til ei ung engelsk dame, som IKKE var ansatt på mdm Tussaud viste oss rett veg og vi var inne i løpet av er lite blunk.

image

 

 

 

 

 

 

 

 

Så tuslet vi rundt der i et par timer, i vegen for andre turister med enorme kameraer eller telefoner og selfie-stenger. Frk Nordheim ble fullstendig utslitt, satte seg på nærmeste benk og syntes det ble vel mye kulturelle innslag.

image

 

 

 

 

 

 

 

 

Det gikk mot lunsj, og snart var vi bak i en London cab på veg tilbake til Oxfordstreet. Marks & Spencer fristet med afternoonthea. 3 etasjer med fingermat, men det beste var, og er, scones med clatted cream og jordbærsyltetøy. Selvfølgelig servert med en egen liten kanne svart engelsk frokostte ved siden av,- til alle unntatt frk Nordheim som heller ville ha kaffe. Og frk Ruud lærte seg og drikke te på engelsk vis,- altså med en god skvett melk oppi.

 

imageimage

Shopping sto for tur , igjen ! Vi ble enige om å finne en pub som vi kunne ha som base utover ettermiddagen , slik at vi kunne slappe av mellom slagene og hvile såre bein og svartsvidde kredittkort. Siden dette var siste kveld hadde vi lyst til å ta en bedre middag med etterfølgende drinker. Men innen vi hadde fått samlet troppene ( frk Nordheim dukket opp etter å ha gått seg vill i Oxfordstreet ) og blitt enige om restaurant , var alle bord opptatt. Så ble det middag på samme pub, og vi forlot ikke åstedet før verten blinket med lysene.

image

image

Siste kveld i London er alltid trist og vemodig, men det var øl i kjøleskapet og musikk på telefonen, og vi hadde jo sååå god tid neste morgen, så det ble hjemme-aleine-fest i stua med Budweiser, Foster’s og Henning Kvitnes. Tullprat og fjas til kl var 2, i allefall på frk Ruud og meg, men så var det natta.

image

image

image

Good night London ❤️

Lady in red

image

I dag sov vi for lenge. Forsov oss litt, faktisk , men fru Hegland dro i gang selskapet kl 8 og jeg var snart langt opp i Queensway etter skinke, ost og rundstykker til frokost. Sola skein fra skyfri himmel,- helt til vi alle var på tur ut med destinasjon Covent Garden, og regnet kom snikende. Så ble det kaffe og øl på  restaurant Noa i Queensway. Frk Ruud vant transportkonkuransen, det ble etasjebuss ! – til Picadilly Circus. Turen gikk først til Fortnum and Mason. Ærverdig «upper class» forretning med konfektesker i 2000 kr klassen og ekspeditører i kjole og hvitt, vi sto over fristelsene og tilfredsstilte frk Nordheim med t-barnetur til Covent Garden, hvor det ble øl og lunsj og forgjeves jakt etter Fred Perry, som hadde stengt butikken i området permanent. I stedet hoppet vi på en sightseeingbuss , en rød Londonbuss fra 60- tallet. Helt i frk Ruuds ånd som satte seg lykkelig på første rad ! Vi fikk en time til å fylle hodene på Ruud og Nordheim med gammel Londonsk historie. Helt «ellevilt», i følge Ruud, ettersom de utsmykkede bygningene gjorde inntrykk på henne.

imageimageimage

Og så, – av bussen og inn på Sherlock holmes pub, før fru Stensrud fikk noe som spl Nordheim kalte et illebefinnende og sjanglet rundt i gatene med fare for å besvime, heeelt uten inntak av alkohol, -I promise you !!

image

Formen steg, – etterhvert, og snart var vi i fullt firsprang, stadig med nye avstikkere i butikker av ulik sort.

Kvelden kommer fort i London, alt for fort, og vi ble enige om at det var på tide med middag. Det ble Angus på Leicester square, god mat og godt drikke, – syntes alle unntatt Marianne, som mente hun hadde fått servert ribba på ei gammal ku, og kun lengtet tilbake til rommet og senga. Vi fikk anbragt henne i Londonheimen, pudret nesene og gikk på pub, fru Hegland, frk Ruud og jeg. Prince Alfreds, høy stemning og dagens siste øl.

image

Good night London ❤️

Buss eller «tube» ?

image

Det er tidlig morgen i leilighet GB132. Før kl er 7 er både frk Ruud og jeg våkne , og ikke lenger etter kommer fru Hegland tuslende ut fra soverommet. Etter en kjapp dusj svinser hun lettbeint og blid ned til resepsjonen, og kommer opp igjen med frk Nordheims koffert. Jubelen står i taket !! Og frk Hegland og jeg får på oss fillene og løper til Marks & Spencer etter ferske croisanter, kaffe, ost og skinke til frokost. Og frokosten tok fryktelig lang tid…., i tillegg til fire damers morgenstell, men omsider, nærmere kl 12, var vi ute og klar for bylivetimage

imageimage

imageimageimage

Bylivet starter med «tube» til Oxford Circus. Vi løper nedover trappene på Bayswater station og stuper inn på toget. Frk Nordheim entrer seteraden i litt for høy fart og stuper videre med hodet rett i fanget på en mannlig medpassasjer. Etter medsøstrenes ,og den mannlige passasjerens, lattermilde ansikter og ertende blikk , blir frk Nordheim særs flau og rød som en hummer, og uten å ofre herren et eneste blikk til tumler hun ut på Oxford circus sammen med medsøstrene. Herren, som heretter ble kalt  Tube’n, var i tillegg høy, kjekk og i passe alder, så dermed måtte søstrene bruke det meste av dagen på å holde frk Nordheim vekk fra tunnelbanen

Via et par butikker i new Oxford street, ender vi opp i Carnabystreet og nyter publunsj på fortauet. Deretter går vi oppover Regent street , jeg er en snartur innom Hamley’s, og så opp igjen til Oxford street, – hvor frk Ruud får sin pikedrøm oppfylt, assistert av fru Hegland ; – å sitte i annenetasje på en rød Londonbuss! Frk Nordheim og jeg tar beina fatt, en snartur innom Disneystore og møtte igjen busspassajerene på varehuset Primark, hvor vi tilbragte de neste to timene.

Til min store overraskelse var jeg først ferdig og fant varehusets nærmeste pub, hvor jeg inntok turens første Guinness .

imageimageimageimageimageimage

 

Nå hadde vi ei søster med t-bane-abstinens, og ei med buss-fetisje, så for å legge transportdiskusjonen dø, foreslo søster Hegland og jeg en London cab tilbake til hotellet med kjøpenskapen. Her vi tok en kaffe med tilhørende Amarula…..- populært kalt duphalac, før ferden gikk ut i seine Londonkvelden, – via Picadilly circus til Covent Garden for pub- og barbesøk. Vi ble til serveringen stengte og vi tok ny cab «hjem», -og i cab’en var det høy stemning,- kan du si. Da er det godt å vite at taxi-sjåføren IKKE er fra , foreks, Løten ?

Good Night, London ❤️

Dueslepp i London ☺️

imageimage

image

Sk 803 tok oss alle trygt avgårde til London, byen over alle byer,- alle bortsett fra kofferten til Marianne. Den sto  forvirra og forlatt i Oslo, men med løfte om at den kom med 14:30 -flighten  og ville bli bragt til hotellet, tok vi oss lykkelige og fornøyde ned i t-banenettet. Søster Hegland og jeg loset våre medsøstre ganske greit igjennom systemet, sett bort fra en liiiiten bomtur ;),og etter en kort sspasertur gjennom Queensway og Porchester gardens var vi fremme ved hotellet. Vi, søster Ruud og jeg, gav ansvaret for nysingle frk Nordheim til søster Hegland og ga dem soverommet, mens vi tok plass i sovesofaene i stuen.

image

Første pubmåltid, -skillet steak Sandwich med cola og øl, ble inntatt på Alfreds i Quuensway, før en bitteliten shoppingrunde i whitleys, som dessverre holder opphørssalg og minner om et spøkekshus med billige vesker og masete østeuropeiske  selgere.

imageimageimageimage

image

Vi prøver å sove en dupp på ettermiddagen, men med fire talatrengte høner, stuet inn på 40 m2, blir det lite søvn, noen kalde øl , latter og tullprat. Med ny beskjed på tlf om at frk Nordheims koffert er forsinket, men vil være på plass innen midnatt, pudrer vi nesene og vandrer ut i Londonkvelden.  Det blir middag i Queensway. Frk Nordheim og søster Ruud går tilbake til hotellet, mens søster Hegland og jeg tar en nightcup på Bayswater arms. Men det blir tidlig kvelden, alle er på plass på rommet og har gått til ro i god tid før midnatt. Alle bortsett fra frk Nordheims koffert.

image

image

             Good night, London ❤️

Sommer’n er her :)

image

Våren har vært lang, grå og kald. Folket har hutret og jamret, ikledd seg varme jakker og godt mot og lengtet etter sol og varme.

Jeg har selvfølgelig ikke lengtet etter varmen og solsteika. Jeg er født kritthvit, nesten blå, og har hverken hud eller ro i rumpa til å ligge paddeflat på ei solseng mens det grilles fett til det lukter nystekt bacon i mils omkrets. Men jeg har lengtet etter sommerlivet. Lettkledde dager med dørene på vidt gap. Rask forflytning mellom hus og bil, eller postkasse, med bare bein i flip-flops, eller på jobben ; i hjemmesykepleien. Rase avgårde bygda rundt med åpent vindu og raggae på radioen. Slippe langarmet ulltrøye, stilongs og mammeluk under arbeidstøy av tjukk og tettvevd bomull. Løpe lettvint fra dør til dør uten fare for å skli på ustrødde issvuller, og frykte fallskader som hjernerystelse og lårhalsbrudd.

sykebil

Maimåned er fantastisk. Propp full av flagg- og høytidsdager, til glede for alle som trenger en ekstra fridag, eller å et etterlengtet tilskudd på konto fra helligdagstillegget. Bjørka grønnes og fugg’ern piper, og det norske folks humør stiger i takt med sevja. Også er det fest. Konfirmasjonsfest, frigjøringsfest eller grunnlovsfest. Og når pinsen i tillegg faller på en helg i mai, er jo månedens gleder total.

image

Anita, jeg og Hanne. På stabburstrappa :)

Akkurat denne helga kom både sola, lauvspretten og bunadsdagene samtidig. Også jeg var invitert i konfirmasjon og klesvalget var klart fra første stund. Bunaden skulle fram fra skapet. Skjorte skal vaskes og presses, sko skal pusses og selve drakta skal prøves, og DET er den største, for ikke å si værste, oppgaven! Så på fredag kveld, mens gubbsjela brummet over ei forsvunnet jakke, sto jeg lett fremoverlent med godt tak i bordkanten, brukte alle mer eller mindre effektive muskler for å dra inn mageskinnet og holdt pusten til jeg så stjerner, mens mun datter tok spenntak og dro livreima på plass. Det gikk, med et nødskrik☺️. Lykkelig gjenforent med festbekledningen tilbrakte jeg de siste timene av kvelden med venninne Anita B anføttes i sofaen, tullprat og lattersalver, før jeg tok kvelden da det for lengst hadde blitt natt.

Creme brulet, bringebærsorbet, bær og pikekyss

Dagen opprant med fantastisk vær, nye sko og pustebesvær. Håpet var at maten ikke smakte no særlig og at porsjonene var små, -sånn var det dessverre ikke! Porsjonene var rause maten nydelig og bunadslivet tryglet om nåde, men vi holdt stand, bunaden og jeg, og gikk bare glipp av det meste av kakene. Hovedsaken var at konfirmant og foreldre var fornøyd, og det var de, både med dagen, selskapet og gavebordet .

image

Konfirmant Markus mellom sin mor og far :)

Så var det hjem og skifte, fra Romeriks- til Bønsbunad ; mjuk bukse med meeeget slapp strikk i livet og løsstrikket og romslig genser, og så ble godt drikke og munter passiar med venner på deres balkong. Alt i alt en svært vellykket dag og kveld.

image

I dag sov jeg lenge og sto ikke opp før kl 12. Ja jeg vet, på en varm og solfylt søndag i kongeriket Norge er det som å banne i kjerka! Men jeg trengte en sovemorgen før ei ny arbeidsuke. Gubben smurte frokost mens jeg var på badet og så var det på med spasersko og solbriller. Jeg endte opp på samme balkong som i går. Godt innsmurt i faktor 50, med følgesvennen Prince rounded taste og fru Høgs smakfulle iskaffe, har jeg ligget i balkongsofaen og løst verdensproblemer med venninna. Det rosaceabefengte ansiktet har jeg holdt klokelig i skyggen, men inspirert av alskens Facebook- oppdateringer av føtter ved vann eller strand, på fluktstol eller solseng, lot jeg mine kritthvite undersåtter bade i solskinnet.

image

Iskaffe ala fru Høgh

Heldigvis, etter timer med svett balkongtilværelse foreslo fruen felles middag med grillede koteletter og saltkokte poteter. Ikke bare er det nydelig mat, men så slapp jeg i tillegg å tenke på og planlegge middagsmåltidet, og gubben ble gledelig overrasket over å gå rett til bords nok en dag og tillegg kunne nyte sitt favorittmåltid. Og mens sola gikk ned i vest, middagen var fortært og de forskjellige middagsgjestene hadde forlatt åstedet, dro min fantastiske venninne fram en flaske Lemoncello. Med hver vår gule herlighet var vi tilbake på balkongen og nøt de siste fritimene samen med min datter og Anitas kusine, før kvelden kom sigende på, og vi kunne gå hvert til vårt og imøtese ei ny skole- og arbeidsuke.

image

Grilling av løk og koteletter….

image

Alt hva hjertet kan begjære en forsommerkveld :)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helgen har vært full av opplevelser og inntrykk. Den første helgen i 2016 hvor man kunne bedrive sol- og sommersysler. Tiden er inne for norske nordmenn å ta tilbake det enkle og lette livet. Da middagen kan spises ute, boblejakker kan bo på loftet, drinken kan nytes på balkongen og man kan sprike med tærne i varm og behagelig friluft. Dagene er lange og lyse og kan romme et hav av hyggelige opplevelser, som man kan spare på i hode og hjerte og føle seg uthvilt og glad da arbeidsdagen kaller. Sånn som livet her oppe i nord kan være, da sommer`n er her :)

image

bobler

Lunefulle mars…….!

bobler

Vår,- det er nydelig det, for noen. De fleste gleder seg stort over denne årstida. Venter på sol og sommer. Gleder seg over varmende stråler som bærer bud om bedre tider. Tid for å kaste jakke, lue og votter, for verandakos og fregner på nesa. Svartsvidde pølser, utepils og fluktstol. Mars er liksom måneden da dette for alvor skal i gang. Da man kan flippe over kalenderarket fra den iskalde vintermåneden februar, til denne optimistiske , lovende, solforgyldte første vårmåneden. Og hvert eneste år blir folket like skuffet, for denne måneden holder så og si aldri hva den lover. Den er nemlig like ustabil og deprimerende som en jamrende husbond med ekte selvdiagnosert manneinfluensa, – og de er det jo også en del av på denna tida ta året, til utfordring for frustrerte fruer landet rundt.

snø

«Himmel`ns korekturlakk……»

Snøen laver ned i enorme mengder, tung som bly og blaut som ei skurefille. Biler kjøre av vegen, setter seg fast i snøbrøyta, spinner i glatte motbakker og pløyer seg fram på sporete, umåkte veger. Og det kan vi tåle, for vi er norske. Født med ski på beina, mot i brøstet og spade i hånda. Vi har ikke så stor grunn til å klage, heller ikke over disse vintermånedene, Vi regner med, og gleder oss over, snø og vintersysler. Trekker fram ski, akebrett, sparkstøttinger og skøyter. Hviner av fryd i slalåm- og akebakker. Peser oss gjennom kilometervis med langrennspor, dytter energisk på en spark og slår rumpa både gul og blå på glattisen da vi prøver oss på lengdeløp og nusselige piruetter. Er været riktig fint graver vi oss en lun plass, gjerne på et vann, så kan far pilke, barna gå på ski og mor sole det vinterbleike fjeset, mens feite pølser freses over åpen varme på et bål av medbrakt bjørkeved. Helgemorgener med kaffe eller kakao, brødskiver med brunost, fleecepledd og flanellspysj foran flatskjermen, mens vinteridrettsheltene kjemper om å komme øverst på pallen. Dette er en del av den norske ånda, vinteren igjennom, men ikke i mars! I mars venter vi noe annet, – den fantastisk nydelige våren!

bålplass

Dårlig med fyr på bålet :D

Det er nå vi skal leve. Trippe enkelt avgårde i lette sko. Starte bilen uten en halvtimes isskraping og knekte nøkler i frossen lås. Legge flasker med rosa bobler på kjøl. Hakke den siste isen av verandagulvet og sitte fornøyd i solveggen med pledd over knea, til sola for lengst har gått ned bak åskammen, de kalde gradene sniker seg tilbake og bakhodet omtrent har frosset fast i panelen. Det skal surkle under skoa av råtten jord og tilårskommen hundemøkk. Øyet skal frydes over små lubne, gule hestehov i grøftekanten, mellom nedbrutte sigarettpakker og tomflasker og blekkbokser. Man skal smile førnøyd over solstrålenes muntre spill i vinduskarmen, som avslører manglende husmorsysler med skitne ruter og digre, frekke hybelkaniner som sitter og geiper i hver eneste krok. Man skal fylle lungende i lange drag med frisk og behagelig varm luft, og den kvalme lukta av fordervet gress og det sleipe laget av høstens brune lauv.

and

Jeg veit det er som å banna i kjerka, men GUD som jeg gledes over at det fortsatt snør. Over det matte, hvite lyset fra ei sol som ikke riktig kommer til. Enda noen dager kan jeg slappe godt av, slynge meg i sofakroken, og se skiskytter – VM fra Kollen med god samvittighet. Men snart, veldig snart, er våren her, og dere solelskere får det som dere vil ;). Snart må jeg fram med bøtte, nal og Jif vindusvask. Jage lodotter og bikkjehår, hakke is og vaske utemøbler. Finne fram løpeskoa, renne gatelangs og forberede bikinisesongen.

appelsin

Joda, hver årstid har sin sjarm, og akkurat nå er appelsinene på sitt beste, men jeg kunne godt spart meg for akkurat denne måneden, – denne lunefulle mars…..!

Fugler, bikkjer og skautroll ….

skautroll

«Kan du tenke deg å være med å selge noen pølser og vafler, ei helg utpå høsten ?», spør gubben meg en varm og lys sommerdag. Jeg hever øyenbrynet, » Hva sa du?» svarer jeg og han gjentar spørsmålet og  starter forklaringen. En forklaring han enten gjør så kort, enkel og fristende som mulig, eller som jeg lukker øra for det meste av i mangel av interesse. Jeg skjønte at det dreide seg om no jaktprøvegreier, og jeg var meeeeget skeptisk. Så jeg sendte en melding til kompisen hans, Ole Anders, og stilte noen elementære spørsmål vedrørende fasilitetene ved arangementet. Da han kunne bekrefte at jeg slapp å koke pølser over bål iført dunjakke eller oljehyre svarte jeg, noget motvillig, ja til deltagelse på høstens skogsfuglprøve i Romerikesåsen. En stund føre eventementet var gubben på møte og kom hjem med beskjed om at der skulle jeg deltatt. «Deltatt», «jeg» – «hvorfor det» ?….joda, fordi jeg var jo med i kjøkkengruppa. For en cityslicker som meg, som verken er begeistret for kokkesysler, skau, fugl eller børser, virket dette veldig spesielt, men jeg var snill pike og ble med i neste planleggingsmøte :)

bobleleokaren

Jeg hadde fått med meg at «jobben» var litt større en først antatt. Forståelig nok. Gubben er glup nok til å skjønne at om han hadde framlagt hele opplegget da det først ble nevnt hadde svaret vært blankt nei, etterfulgt av en lang og ilter monolog om hvor inn i, nettopp granskauen, dum det gikk an å bli. At det ikke bare var snakk om et par pølsepakker og noen vaffelplater utpå lørdagseftan hadde jeg altså forstått, men at det skulle serveres frokost og lunsj både lørdag og søndag og en middag til og med på lørdagskvelden. Så jeg føler meg ved godt mot og passe informert da jeg plasserer meg ved bordet i jakthytta. Det blir diskutert ivrig rundt meg. Alle kan sjargongen og alle er ikledd friluftstøy. Jeg sitter i egne tanker om ei kåpe fra Karen Millen og får den samme følelsen der, som den gang jeg satt på bakerste benk i klasserommet på Vormsund ungdomskole. Den gang var jeg 13-14 år gammel og totalt uinteressert, da lærern holdt foredrag om fysikk og kjemi og jeg drømte meg bort til et discotecgulv med Leo Sayer på full guffe og klinte inn leppene med Young Yellow caramel og gumlet ivrig på ei stor rosa Hubba Bubba. Uforståelige ord og en kontekst som for meg er totalt ufattelig danser på kryss og tvers over bordet. Først da Ole Anders, som den naturligste ting i verden; sier : » det serveres frokost fra klokka kvart på sju»!! sperrer jeg opp ørene. Jeg prøver å bore øya inn i det knallblå blikket til min kjære ektemann, men han ser både i taket og gulvet og rundt hele bordet for å slippe unna nettopp det, og inni mitt relativt enkle hodet har jeg raskt regnet ut at jeg må opp lenge før fuglen fiser, og seinest kl 05,00!

kaffefrokost

Lørdagen den 31. oktober opprinner tung, gråkald og tåkelagt. Det er mørkt som i en sekk da klokka ringer, og jeg veit jeg kan ikke slumre et minutt. Jeg banner fugl og jegere opp og ned på veg til badet og våkner opp etter 10 minutter i dusjen. Gubben sover, eller i allefall ligger, og jeg tenker han nok snart er på beina. Jeg drar på meg ullgenser og ullstrømper, det er lenge siden sist for høsten har så langt vært mild, men jeg er livredd for å fryse. Her skal jeg surre rundt, omgitt av naturelskere som slår seg på brøstkassa på Tarzan`s vis, priser skauen og smeller opp både dører og vinduer uten tanke på en frossen krok, som ikke en gang ligner på Jane, og som sliter med friskluftfobi og dårlig blodsirkulasjon. Litt i seineste laget ankommer vi hytta, med vannkanner, suppekjele og godt mot. Jegere, dommere og kjentmenn er på plass. Marianne er kjøkkensjef og har full kontroll. Frokosten er på bordet, stearinlysene tent og kaffetrakteren hyler etter vann. Det renner inn folk. Mest menn, men også damer, i alle aldre. Blide som sola i Karlstad, klare for dyst, ikledd jaktmundur med båndet til ei langbeint fuglebikkje i den eine hånda og børsa i den andre. Praten går høylydt og livlig på dette språket som jeg ikke forstår, så jeg bare smiler og nikker så godt jeg kan og prøver å gjøre meg selv til nytte. Jaktfolket stapper i seg frokosten, noen smører med matpakke og de fleste får med seg sjokolade, brus og kaffe for hele geriljaen tar fatt på første del av dagens prøver. Det blir stille i hytta. Bare vi damene, Marianne, Tine, Unni og jeg er igjen og kan slappe av og la skravla gå. Det er alltid interessant å bli kjent med nye mennesker, og hyggelig er det, selv om jeg kjenner på at de tilhører et annet univers. Det ligger noen bikkjer i bur i bilene her og der som skal luftes med jevne mellomrom, ( ikke våre da, de ble igjenglemt hjemme i morgenrushet ;) ) og Tine kommer med to herlige valper; Jack russel terrier`n Bonus, og den vakre beagelfrøkna Conny, som jeg får kose litt ekstra med :)

unnipeisvaffel

Det er snart lunsjtid og litt etter litt kommer de inn, de forskjellige «partiene». Jeg blir tildelt oppgaven med å skrive ut diplomer, og heldigvis foreligger det en mal, for jeg skjønner ikke et plukk av det heller. Sekretæren Unni prøver så godt hun kan å sette meg inn i det, uten særlig hell, men jeg får kålet ned det som skal på papiret – en hund med kvinnelig fører skal nemlig tildeles premie for 3. AK ! – ( spør meg ikke hva det betyr ! ) og diplom og premie blir det. Det serveres wienerpølse med lompe,  vaffel med geitost og syltetøy og kaffe i lange baner, og en dommer kommer med helgas beste kommentar ; » fuglen var lite samarbeidsvillig i dag!!» Ja….hva skal man si, hadde jeg vært ei Røy som satt freddelig på ei grien midt i skauen, og fikk øye på 5 grønnkledde med våpenet over armen og tre bikkjer som sto med snuta i min retning…….da hadde neimen ikke jeg samarbeida heller ! :) De forsvinner snart ut igjen og vi, innejentene, starter på middagen, som består av suppe og loff. Og suppa blir god, og folket fornøyd. Fornøyd er jeg også, da kroppen treffer sofaputene hjemme på Sagtangen akkurat i tid for «skal vi danse» denne lørdagskvelden, og øya glir igjen lenge før siste dansen.

bella

Søndag er det samme styret. Opp i otta og rett til skøgs, men nå husker vi på å ta Bella med oss. Litt færre deltagere denne dagen, men mat skal de ha, bikkjer må luftes og peisovnen må brenne. Det skal skrives ut diplomer og deles ut premier. Det blir seine kvelden før vi er hjemme denne dagen og, etter å ha servert, ryddet og vasket, det har blitt utdelt 2x 2.AK og 2 x 1.AK ( jeg lurer fortsatt på hva det egentlig betyr ) og jeg har tatt farvel med Holter jeger og fiskeforening. Ole Anders takker for hjelpen, og i det vi sitter i bilen med nesa pekende mot siviliserte strøk spør han om jeg kan tenke meg å bli med neste år også. Vel…det kan jeg ikke svare på der og da, det føler jeg at jeg må sove litt på ;)

skau5interressertskau4

Jeg må få lov til å si , at det er slettes ikke verst, å få meg til å bruke ei hel helg i de mørke skoger. Iallefall i forbindelse med noe som har med jakt å gjøre, jeg som griner når ei mus går i fella. På en måte er det jo interessant, ikke jakt og skau i seg sjøl, men å sitte å bivåne disse skogens menn og kvinner. Hvordan de helt naturlig slenger børsa over armen, kler seg i kamuflasjetøy, tramper avgårde i tunge støvler og snakker om fugler og skogsterreng. Det er regler for hvordan bikkja skal gå og oppføre seg, og hvordan de skal få fuglen til å reagere. De vet til og med, kjentmennene, hvor de forskjellige fuglene bor der inne i svarte skauen. «Forbi den tua, i furua bak den knausen, der sitter det ei høne» kan de si….og jeg får assosiasjoner til mitt virke i hjemmetjenesten, da vi visste hvor hver eneste gammel enke eller enkemann bodde rundt omkring i bygda. Det er så langt fra meg og mitt, mine venner og våre interesser. Disse er i pakt med naturen, kjenner hver stein og hver maurtue, hver fugl og hver jeger, og hele områdets jaktbikkjer. Hvor de kommer fra, hva de kan prestere og hvilken som bør parres med hva….eeeh, bikkjene altså ;). De er liksom fritatt fra sånt jålete dill dall, som glansede magasiner, høstens kåper fra Karen Millen, make-up-trender og kule sko….men jåleri er det her også, om de innrømmer det eller ei. De er ikke akkurat billige, disse påkledningene de trenger for ferdes blant trelegger, mose og barnål heller. Det må være av det beste da skogsfuglen skal felles, og øverst ligger Norrøna, Bergans og Chevalier. Det er en form for catwalk, om enn ikke på rød løper, og årets farge alltid er mosegrønn.

norrøna

Det gjenstår bare å si takk for titten. Takk til Marianne, Unni og Tine som viste tålmodighet for en utskremt storbydigger, til flotte bikkjer og masse hyggelige jegere. Nå skal jeg sove lenge noen helger, og så får vi se da et år har gått, om jeg går på nok ei helg i Romeriksåsen med fugler, bikkjer og skautroll :)

skogsfugl

 

 

 

Raske skritt mot de 50 :)

strand

Sist uke fylte jeg 49 år. Det ble feiret i Spania, nærmere bestemt Torrevieja, sammen med min mann, min mor og mine to eldste barns besteforeldre, Gerd og Leif. 49 er selvfølgelig ikke mye å feire. Ikke er det rundt, ikke er det ungt, og ikke er sånn innmari gammelt heller. Men som «svigermor» – Gerd sa;» hva er alternativet ? «. Jeg er jo heldig som kan runde 49 og fortsatt være blant den friske delen av befolkningen å regne. Jeg har ikke vært spesielt flink til å ta vare på kroppen og helsa mi heller, men nå prøver jeg så godt jeg kan å gjøre en innsats. Således var det med blandede følelser, men mest av alt stolthet, jeg for første gang i livet pakket joggesko og treningstøy blant  lyse, lette topper og nette, små sko i feriekofferten. Og vi gikk og gikk – strandpromenaden opp og ned og sentrum rundt, både seint og tidlig, slik at jeg kunne unne meg god spansk mat og Gerds Pavlova, med rosa cava til, på bursdagen :)

pavlovarosa-cava

Jeg har vært på diett i noen uker. Spist minimalt av alt som er søtt og godt og kjørt på med grapefrukt, rødbeter, grønne bønner og epler i massevis. Melken i kaffen er blitt droppa og all brus tilsatt sukker er styggedom. Og så har jeg gått! Vandra hekk- og hagelangs i all slags vær, i mot- og medbakker, med gnagsår og knirkende hofter, melkesyreangrep og gispende åndenød. Minst ei halv mil på annenhver hverdag og minst ei hel ei på søndager. Og formen har stigi, jeg kjenner jo det. Det er ei stund siden jeg sto i toppen av en bakke med blå lepper, knallrødt hode og lunga så og si dinglende på utsida. På øde, slette strekninger løper jeg litt også, intervaller bare,-  det holder for meg, ca 30 min gange, 3 min jogg , eller sånn der omkring ;). Jeg trives best på asfalt da. Jevnt underlag og få overraskelser. Man kan gå i raskt tempo, uten nevneverdig konsentrasjon ( sett bort fra da man er ute og renner gatelangs i skumringen, når grevlingen lurer i grøftekanten ). Gå i egne tanker, løse verdensproblemer i eget hode og drømme seg bort mens beina jobber. Men sier man det, at man går på asfalt, – se da får man høre at det er slettes ikke bra, – skog og mark, det er tingen! Ja, det er det helt sikkert, men jeg har økt min aktivitetsinnsats med ca 750 %, og er godt fornøyd med det. Ikke for det,- jeg har faktisk gått på skogtur og, en søndag, sammen med gemalen og bikkjene. At turen var fantastisk behagelig kan jeg ikke påstå, da jeg måtte passe på å ikke tråkke i gjørme, balansere på fe-rister av tre og klopper som var lagt ut over våte stier, røtter, steiner, høl og humper. I tillegg var det varmt, antagelig en av de siste virkelig varme høstdagene dette året, så jakka ble kasta, eller knyttet rundt livet, etter bare et par kilometer. Men jeg gikk til topps, til Haslertårnet, i brukbart tempo, og kunne notere ei mil i vandringsmargen den ettermiddagen.

epler

I tillegg innrømmer jeg gjerne at jeg var bergtatt av fargene vi var omringet av denne søndagen tidlig i oktober. Gnistrende høstfarger i gyllenvarme toner. Sola som topper nyansene fra skarp, syrlig gul til mektig og flammende rødt i et myldrende hav av tilårskomment løvverk. Klare høststråler rammer det hele inn og forgyller prakten i et gullskimrende og overveldende skjær,- enten det har mistet grepet og samlet seg i bunker på stier og sletter, om de virvler som lette høstkyss gjennom årets siste sønnavind, eller standhaftig holder fast i en vinterklar kvist. Nakne grener med tilbaketrukket sevje strekker sine sprikende fingre mot en høy og lyseblå himmel, og skaper vakre, skarpe kontraster i barkebrunt og nevergrått. Det skader jo ikke en halvgammel sjel å kunne nyte naturens fargeharmoni utspille sitt nydeligste kunstverk, i det hun legger kilometerene bak seg for å gjøre en helsemessig innsats :)

høstfargerslitenulenttårnturskau

Bak denne innsatsen ligger et mål. Da jeg fyller 50, altså om litt under et år, har jeg tenkt å gi meg selv en gave. Gaven av: 1: å være i matchvekt, – sånn at jeg kan få på meg de klærne jeg helst vil, og slippe badevektangst og hjerteatakk. 2: å være i god fysisk form, – sånn at jeg kan tåle ei skikkelig treningsøkt, holde grevinnehenget på et akseptabelt nivå og rumpa sånn ca på plass der den hører hjemme, altså i sånn passe avstand over knehasene.  3: Å slutte å røyke !! ( igjen!! :/ ) Og for å nå nr 3, må jeg først nå nr 1 og nr 2. Jeg sier ikke at jeg klarer det. Jeg lover det ikke heller, for jeg har helt klart min svakheter, – men jeg lover at jeg skal prøve, og jeg kan forsikre om at jeg er MEGET motivert ! Så langt har jeg minsket vekten med en del kilo. Jeg går mine turer med friskt mot og har ikke hatt lungene hengende til tørk på brystkassa på toppen av en bakke på ukesvis nå. Jeg har investert i treningstøy og nye joggesko, jeg er tilbake i str small og har kvitter meg med det meste av dobbelthaka, – men!-  jeg røyker med både armer og bein!, og røyken skal bort! Det mener jeg! Jeg skylder kroppen min det, – som aldri har sviktet meg til tross for rovdrift, svik og hensynsløshet. Jeg skylder alderen min det, – som har klatret såpass høyt, uten å gi meg de nevneverdige belastninger og vanskelige utfordringer. Og sist, men absolutt ikke minst; jeg skylder unga mine det. De er så unge, har bare såvidt begynt på livet, og jeg vil være der for dem, sammen med dem, få lov til å leve med dem, igjennom mange år og noen livsfaser til.

frukthjerte

Nå er det godt å gå. Det er godt å trekke på seg den gamle dongeribuksa. Det er godt å vite at man gjør en innsats, at kroppen min trives bedre og ikke minst : at jeg trives bedre!! Den som har det bra med seg selv, har mer å gi til andre – ikke sant…. ? Jeg satser på det, og da må jo bare detta bli utrolig bra til slutt! En vinn-vinn situasjon, for meg og alle mine som jeg kan glede meg til langs landevegen, der jeg trasker med raske skritt mot de 50 :)

image