Stress og Stri og Glade Jul

juletre

Det  er nest siste dagen i desember, den nest siste i 2014. Nok en Jul er tilbakelagt og har blitt et nytt kapittel i minneboken. Vi sitter i varme stuer, fortsatt i glansen fra glitrende juletrær,  fra skinnende syvarmstaker og adventstjerner. Men det er også snart historie. Treet skal snart tilbake til naturen. Fortsatt ungt, med rester av noen dypgrønne nåler, men dødt og sørgelig tørt, etter  ha gledet familien i en uke eller to. Pynten samles i esker, sammen med rødkledde nisser og gullfargede engler og gjemmes bort på loft og i kjeller. Julestjerner og svibler blomstres av og får plass i komposten sammen med rester av surkål og ribbebein. Og julens duker i rødt, grønt og gull havner på bunnen av skittentøysdunken.

I en måneds tid, og vel så det, har vi hatt tankene, gjøremålene og pengepungen, rettet mot denne foregående uken. Aller mest mot denne ene spesielle dagen, julaften, – den 24. desember. Dagen da alle forventninger, alt håp, gamle tradisjoner og mer eller mindre gode minner, kulminerer i en hesbesende familiefest. Men som alle andre gode ting, er kanskje ventetiden den beste. Tiden da vi lader opp og forbereder oss til høytid. Og som seg hør og bør, oss kjærringer imellom, spør vi oss selv og hverandre, hvert bidige år ; » all denne stria og stresset, for bare noen få dager, er det verdt det ?? »

Hvordan vi lader opp, det er jo litt forskjellig fra person til person, fra familie til familie. Tradisjoner arves fra generasjon til generasjon, og i hver og en av generasjonene tilføres det noe nytt. Til slutt har hver og en sin egen rekke av gjøremål, smaker, lukter, musikk eller opplevelser som setter dem i den rette stemningen. Som skaper inngangen for deres egen jul.

lotteemma

I min familie, foreksempel, hører det med å dra på svensketur, enten det lønner seg eller ei. Ribba er liksom aldri så fin som når den er kjøpt i en ferskvaredisk på grensa, til akkurat samme prisen som her hjemme. For det er det som er målet med turen, i allefall om noen spør ; » vi skal til Charlottenberg å kjøpe ribbe «. Det er viktig å starte tidlig, sånn at vi kan være sånn noenlunde først i køen da kjøpesenteret til Olav Thon åpner dørene. Morragretne nordmenn med spisse albuer trenger seg fram, og presser seg gjennom svingdørene i noe som best kan sammenlignes med en svært trang fødsel, og jogger hesblesende til første stoppested hva shopping vedrører, og det er: SYSTEMBOLAGET ! I løpet av få minutter er alle midtganger overfylt av tørste «nordbaggar», på desperat jakt etter billig vin og juelakevitt, og innen handlevognene trilles mot kassakø er de så stappende fulle at kun en av de fyller kvota for en hel buss. Heldig er jeg, som kun skal ha et par flasker med rosa sprudlevin til julegaver og slipper både køen og frustrasjonen, for ikke å glemme bakrusen på 1.dag jul. Men det blir svensk ribbe, og medisterdeig og litt kafèmat sammen med min mor, før vi setter nesa tilbake til Eidsvoll, og kan kjøre med god samvittighet og rolige nerver gjennom tollområdet ved Morokulien.

Så skal det bakes noen kaker, for den som fortsatt holder på med slikt. Jeg bryr meg ikke lenger om sju slag og lista som min min bestemor sleit seg igjennom av goro, fattigmann og sandkaker. Jeg har mitt eget utvalg, bestående av noen få slag;  de jeg liker best, og de jeg vet vil bli spist, og de baker jeg med glede, eller betaler for i smultringboden ;), Og som regel prøver jeg meg på et nytt slag, sånn ca hver eneste jul, med svært varierende resultat.

nissen

Det blir vasket litt ekstra både her og der. Det skal lukte godt av furunål og salmiakk og ikke være støv i eneste krok…i allefall ikke synlig. Først da svetten renner fra en rynkete pannebrask og henda ser ut som kritthvite skrukketroll kan man si seg sånn passe fornøydmed dagens vaskedyst. Det kal lages  medisterkaker fra bunnen av. Fire til fem kg medisterdeig spes med potetmel, melk og krydder, formes til kaker i fettete hender, steikes og kokes og fordeles i poser og fryses ned.  Det blir skrevet og sendt noen julekort, til stor inntekt for posten, og det skal kjøpes noen gaver. Det blir satt en bøtte med hjemmebrygd og alkoholfritt øl, som tappes på dertil egnede flasker og settes på passe temperert sted. Eller som hos meg, -altfor kjølig med dertil manglende futt og fart.  Det blir hengt ut nek, fettboller og fuglefrø, sånn at våre bevingede venner kan holde kalas og kose seg litt ekstra de også i jula. Det blir gitt en gave til de dårligere stilte, med ønske om at de får en slags følelse av jul, barmhjertighet, medmennskelighet og et lite glimt av høytid. Og som regel blir det tid til en konsert og avviklet noen julebord.

kor

Konsertvalget falt i år på Creme Fraiche sin julekonsert i Grønland kirke i Oslo. Min venninne Svanhild og jeg, pyntet til trengsel i skjørt og kjole og høye sko, lystige og glade som to småjenter mens vi sitter på toget, noen raske minutter fra Osl til Oslo S. Svanhilds studentdatter møter oss på stasjonen og slår følge innom snacbaren for en kjapp matbit, før vi alle tre tar trikken til Grønlands torg og finner en plass på en av østkanstens små, men hyggelige, pub`er. Oslo er grått, hustrig og mørkt,virker litt mutt og fortapt, og bare noen få butikker her og der har fått æren av å bære et minne om den forestående høytiden på denne kanten av byen. En god Irish coffee tiner litt opp i både kropp og sjel, før vi tar farvell med Sarah og vandrer videre til kirken og korkonserten. Vakre stemmer og harmoniske toner svøper oss inn med fred og hjertevarme. Stemningsfulle tekster, med lovnad om tro og kjærlighet, kryper inn i et beroliget sinn, forsiktig og nært, men samtidig storslått,-  som en usynlig engels tydelige kyss på ditt kinn. Og østkanten var litt mildere, i et litt mer gyldent lys, da vi kommer ut igjen fra kirken

kennethnisse

Mitt julebord, og en av mine fineste førjulsminner denne julen var en Oslotur, 4 dager før jul, med min mann og tre av mine favorittjenter ; min niese og hennes to små.Vi spiste middag på Egon, og fikk besøk av selveste julenissen, og etterpå så vi Putti Plutti Pott, på Oslo Spektrum Arena. For første gang siden mine egne var små på nittitallet, sang vi med og lot oss fortrylle av små og store, dansende nisser, reinsdyr, onkel Per, Petter og Caroline. To små jenter på 3 og 5 satt musende stille og klappet og sang med. 3- åringen med hendene over hodet, og 5-åringen klappet så taktfast og intenst til Glupe Gløgg`s «digger dei», at hun snart hadde det meste av salen med :)

live

Gubben hadde kveldsvakter de to siste dagene før jul, så lille julaftens risgrøt hos mor ble inntatt den 21., og både mandel og marspangris ble glemt, men pytt sann,både gris og marsipan blir det alltids nok av i jula ! Og på selveste lille, sine vane tro, dro jeg rundt til nære og kjære med ønske om God Jul, leverte og fikk noen gaver og fikk delt en stakket førjulsstund, og sikkert hundre gode klemmer, med min lille tantejente, Live.

Da julaften kom var jeg ganske i rute. Selv om ei ribbe var glemt og det hjembrygde ølet var noe kaldt og dovent. Unga, de hjemmeboende på 18 og 19, sto opp sånn passe seint, og stresset med kampen om badet, sånn at de kunne bli med faren sin på besteforelderenes gravplass. Ei ribbe blir stekt, slik min tradisjon tilsier, og ei ribbe blir kokt,på min manns families vis. Lukten av surkål brer seg i huset mens småfuglene samler seg og lager ei perfekt sløyfe på Askepotts ballkjole i Timmy Gresshoppes julekavalkade. Potetene er skrellet og så vidt satt til kok, da jeg gjenkjenner lyden av sønnen Kristians bilstereo, Ikke lenge etter kommer eldstemann, Jonas. Begge i god tid før middag, antagelig godt organisert av sin «mor på Råholt» ;), som de tradisjonen tro tilbringer første del av juleaften med. De yngste kommer hjem, og huset fylles av gode, velkjente julelyder. Søsken som snakker, erter og ler. Drikker cola fra svenske blikkbokser, stikker hodene inn på kjøkkenet etter tur, på jakt etter sprøstekt svor og medisterkaker, eller strør sjokoladepapir utover salongbordet.

lottekristian

Mormor er på plass. Det samme er de yngstes pappa. Potetene er nesten kokt i filler. Gaver legges under treet. Klokka nærmer seg fem, og mens sølvguttene synger julen inn setter vi oss til bords. Det er høytid ! , og jeg retter en stille takk til øvrige makter, over at jeg får oppleve dette, i år igjen. Unga mine rundt bordet, voksne nesten, alle sammen. Litt mer for hvert år, sånn som det skal være. Ingen som maser om å få gå fra bordet lenger, som klemmer på presanger og trygler om å få pakke opp først. Ikke no` kaos av papir, pakkebånd og merkelapper som flyter. Bare fred og ro og en underlig glede. Gaver som pakkes forsiktig opp. Takknemlighet og verdighet. Praten som går lett til kaffe og riskrem. Klemmer som blir gitt, besteforeldre-, foreldre- og søsken-imellom. En litt tilårskommen mammas inderlige glede og stolthet.

Jeg kan gå til sengs, god og mett. Mett på deilig julemat, på kjærlighet og takknemlighet, på en svimlende følelse av høytid. Nynne inni meg noen strofer av Glade Jul og sovne i en lysende visshet om at ; – stresset og stria de første ukene i desember, det er så absolutt verdt det :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>