En følelse av sommer….

sologblåhimmel

Sommer!…….etterlengtet pause fra hverdagslivet. Fra stengte dører og vinduer. Fra korte kvelder i stummende mørke og usosialt inneliv med tv-skjermen som eneste inspirasjon.

Sommeren er forbundet med alt det vi liker best i livet. Som lange late dager. Bugnende blomsterbed med duft av roser og lyden av summende innsekter. Reiseradio og softis med sjokoladestrø. Sol, sjø- og strandliv. Piknikkurver, engangsgriller og jordbær –  MASSE jordbær, og sol. Sommer forbindes alltid med sol.

jordbær

Eller det kan være som denne dagen, en søndag i juli. Været er ikke på sitt vakreste. Storm og yr gjør det de kan, og det er ikke mye. Vi har hatt noen dager med strålende sol. Da lette og høflige makrellskyer ga plass til denne skinnende, etterlengtede stjerna. Lot henne danse på himmelhvelvingens scene, så vi kunne la oss bade i glansen og fylles med gylden og varm energi. Vi sukket tilfreds. Utnyttet hvert eneste minutt. Slengte koteletter og laks på grillen, vannet blomsterkrukker og verandakasser, satt med duggene hvitvinsglass på terrassen, stakk vinterhvite føtter i små og nette sandaler og snart luktet hele nasjonens kvinner og menn av Ambre solaire og Piz buin. Men lykken varte ikke lenge, og snart var det tilbake til vind og regn og kjøligere dager, langbukse, sokker og «allsang på grensen».

SOMMERSTUFFallsang

Men denne søndagen, uten helt strålende sommervær, skal jeg og min datter på tur. Invitert til venninner i Ådal. Vi er helt i rute, da vi starter bilen på gården kl 11, og broder`n som skal en snartur til Danmark tar plass i forsetet for å sitte på til hovedflyplassen. En og en halv time skal turen ta, kanskje med tillegg a 10 minutter pga turen innom Gardermoen. Broder`n blir kjørt omtrent til døra, og jeg venter på at Lotte skal komme fram og holde moren sin med selskap. Hun blir sittende i baksetet, med propper i øra og mobilen i hånda og mor er prisgitt P4 på radion. Selvfølgelig glemmer jeg nedkjøringa ved sentralområdet og durer i veg mot Jessheim som vanlig, men tar til venstre i rundkjøringa og velger retning Sand. Tar til venstre i mot Nannestad og Hønefoss og glemmer bensintanken som hyller etter påfyll, med det resultatet at jeg må tilbake, via Nannestad sentrum for fylle opp. I det jeg slenger rumpa inn i førersetet starter nyhetene på radioen, kl er 12 ! – og jeg har klart det store kunststykket å bruke en hel time fra Bøn til Nannestad.

sperillen

Men så er vi på veg. Tidvis prøver jeg å få kontakt med tenåringen i baksetet, uten nevneverdig hell, og gjennom bakkar og berg går ferden i, liksom, ensom majestet over Hadeland til Hønefoss. Ved Hadelands glassverk er skylaget lett og muntert. Man kan ane stråler av lysegul sol og på glassverkets parkeringsplass kryr det av biler og et yrende liv. Ransfjorden glitrer blank og stille og byr på småbåtliv og vassing med oppbretta bukse i vannkanten. Stolt som en hane finner jeg uten problem retningen vi skal kjøre før vi når sentrum av Hønefoss, og snart er vi på E 16 mot Nes i Ådal. Jeg slår på tråden til gubbsjela som er på jobb, bare for å fortelle at: «Hallooo!, jeg har faktisk ikke noe problem med å finne fram der det er ekte natur en gang!»- jeg antar han er mektig imponert og tråkker litt ekstra på gassen kjører forbi Villfisken og Hallingby skysstasjon. Da vi noen minutter etter befinner oss midt i furuskauen, ringer Karianne. Hun er på veg ned til hovedvegen for å vinke oss inn til rette plassen, og rett etter vi har passert Buttingsrud camping står hun i vegkanten sammen med hunden Mira. En liten gårdsveg opp fjellskrenten, og vi er på plass på Grøterud gård, og for et utrolig vakkert sted. Fra balkongen i 2 etasje, hvor jeg kneppholdt i veggen lammet av høydeskrekk,  kunne vi nyte utsikten til Sperillen og over til Vikerfjell. Omgitt av røde låver og stabbur, med både gårdshund og katt og svaler som stuper fra mønet, kan til og med en cityslicker som jeg bli blendet av det perfekte bildet på sommer i den norske fjellheimen.

Grøterud BUTTINGSRUD  mira karianneingrid

Ungjentene, Ingrid og Lotte, klemmes og skravles. Sitter anføttes i sofaen og oppdaterer hverandre på siste nytt. Langbeinte og blonde, med trange jeans og håret i hestehale, det skinner av dem, like klart som av sola. Vi serveres hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og krutonger og lun bærpai med vaniljeis eller -saus til dessert. Ingrid skal sitte på hjem til Eidsvoll, og etter noen koselige timer som går altfor fort går vegen tilbake. Første stopp er campingplassen. Buttingsrud, som ligger nydelig til på en liten odde i Sperillen. Jentene drikker slush i baksetet. Radion står på så og si full guffe og ungpikestemmene blander seg med Ed Sheeran`s under fremføringen av «I see fire» da vi feier over Hadelandsåsen. De planlegger ferie, på hytta til Ingrid`s familie, hva de skal gjøre, hva de skal pakke i feriebaggen. Lattern sitter løst, og stadig vekk, da det spilles en sang de kjenner, stemmer de i av hjertets fryd. Jeg nyter lyden, lytter til lyse stemmene. Værre er det nok da radioverten byr på ei 80-tallslåt og bilføreren stemmer i av passe full og rusten hals. Men de er så og si voksne blitt og høflig holder de misnøyen for seg selv. Det skapes en stemning i bilen som bare unge mennesker kan skape. En stemning av framtid og håp, optimisme og forventning. Hjertet mitt svulmer og danner en kjedereaksjon som fører til at halsen snører seg og jeg blir blank i øynene,da jeg tenker på at det er dette, det er DETTE som er livet, som er sommer – kjøre bil med nedrullede vinduer, høre sommersvisker på radio og ha lattermilde håpefulle i baksetet!

vin blomstCHUNABIFF

Ingrid slippes av med kyss og klapp og klem på Eidsvoll verk stasjon, og vi ruller videre. Hjemme venter nemlig besøk. Kusine Iben er på besøk fra Tyskland og i morgen skal hun hjem. Jeg henter henne i Eidsvoll og vi stopper på Kinarestauranten for å kjøpe med mat. Men restauranten er stengt. De har stengt den for en hel måned og dratt til Kina hele gjengen, antar jeg ;)….så vi drar videre til Råholt. Mat blir det, og vi samles på plattingen til mor hele hurven. Lotte har fått besøk av venninne Katarina. Det er latter og tullprat, god mat og gode relasjoner. Jentene forsvinner ut i sommernatta, kara, som skal på jobb før fuggel`n fiser går til sengs, og vi damene; Iben, mamma og jeg, trekker inn i stua med ei flaske kald hvit Riesling. Men som vanlig er det så altfor mye man skulle snakket om, og så altfor få timer. Da vi endelig sier god natt, og jeg tusler rundt hjørnet og opp til min egen hule, tenker jeg at : «Nå er den her igjen, denne følelsen! Herlige møter med nære venner. Gode måltider med familie og venner. Latter og skrål. Lett stemning. Klemmer som sier «Hei», og klemmer som sier «Hadet». Fordi det er noen du ikke har sett på ei stønn, som du vet det blir ei stønn til du ser neste gang….fordi det som regel bare lar seg gjøre på denne tiden av året. Vi trenger ikke alltid knallblå himmel, 30 grader og strålende sol. Vi trenger ikke alltid Piz buin, bikini og saltvann i håret. Takk for en vidunderlig dag <3 Det holder lenge med noen vi er glad i, som vi har savnet en stund og gleder oss inderlig over et nytt møtet med, for å kjenne en følelse av sommer :)

godevenner

 

2 thoughts on “En følelse av sommer….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>