Fugler, bikkjer og skautroll ….

skautroll

«Kan du tenke deg å være med å selge noen pølser og vafler, ei helg utpå høsten ?», spør gubben meg en varm og lys sommerdag. Jeg hever øyenbrynet, » Hva sa du?» svarer jeg og han gjentar spørsmålet og  starter forklaringen. En forklaring han enten gjør så kort, enkel og fristende som mulig, eller som jeg lukker øra for det meste av i mangel av interesse. Jeg skjønte at det dreide seg om no jaktprøvegreier, og jeg var meeeeget skeptisk. Så jeg sendte en melding til kompisen hans, Ole Anders, og stilte noen elementære spørsmål vedrørende fasilitetene ved arangementet. Da han kunne bekrefte at jeg slapp å koke pølser over bål iført dunjakke eller oljehyre svarte jeg, noget motvillig, ja til deltagelse på høstens skogsfuglprøve i Romerikesåsen. En stund føre eventementet var gubben på møte og kom hjem med beskjed om at der skulle jeg deltatt. «Deltatt», «jeg» – «hvorfor det» ?….joda, fordi jeg var jo med i kjøkkengruppa. For en cityslicker som meg, som verken er begeistret for kokkesysler, skau, fugl eller børser, virket dette veldig spesielt, men jeg var snill pike og ble med i neste planleggingsmøte :)

bobleleokaren

Jeg hadde fått med meg at «jobben» var litt større en først antatt. Forståelig nok. Gubben er glup nok til å skjønne at om han hadde framlagt hele opplegget da det først ble nevnt hadde svaret vært blankt nei, etterfulgt av en lang og ilter monolog om hvor inn i, nettopp granskauen, dum det gikk an å bli. At det ikke bare var snakk om et par pølsepakker og noen vaffelplater utpå lørdagseftan hadde jeg altså forstått, men at det skulle serveres frokost og lunsj både lørdag og søndag og en middag til og med på lørdagskvelden. Så jeg føler meg ved godt mot og passe informert da jeg plasserer meg ved bordet i jakthytta. Det blir diskutert ivrig rundt meg. Alle kan sjargongen og alle er ikledd friluftstøy. Jeg sitter i egne tanker om ei kåpe fra Karen Millen og får den samme følelsen der, som den gang jeg satt på bakerste benk i klasserommet på Vormsund ungdomskole. Den gang var jeg 13-14 år gammel og totalt uinteressert, da lærern holdt foredrag om fysikk og kjemi og jeg drømte meg bort til et discotecgulv med Leo Sayer på full guffe og klinte inn leppene med Young Yellow caramel og gumlet ivrig på ei stor rosa Hubba Bubba. Uforståelige ord og en kontekst som for meg er totalt ufattelig danser på kryss og tvers over bordet. Først da Ole Anders, som den naturligste ting i verden; sier : » det serveres frokost fra klokka kvart på sju»!! sperrer jeg opp ørene. Jeg prøver å bore øya inn i det knallblå blikket til min kjære ektemann, men han ser både i taket og gulvet og rundt hele bordet for å slippe unna nettopp det, og inni mitt relativt enkle hodet har jeg raskt regnet ut at jeg må opp lenge før fuglen fiser, og seinest kl 05,00!

kaffefrokost

Lørdagen den 31. oktober opprinner tung, gråkald og tåkelagt. Det er mørkt som i en sekk da klokka ringer, og jeg veit jeg kan ikke slumre et minutt. Jeg banner fugl og jegere opp og ned på veg til badet og våkner opp etter 10 minutter i dusjen. Gubben sover, eller i allefall ligger, og jeg tenker han nok snart er på beina. Jeg drar på meg ullgenser og ullstrømper, det er lenge siden sist for høsten har så langt vært mild, men jeg er livredd for å fryse. Her skal jeg surre rundt, omgitt av naturelskere som slår seg på brøstkassa på Tarzan`s vis, priser skauen og smeller opp både dører og vinduer uten tanke på en frossen krok, som ikke en gang ligner på Jane, og som sliter med friskluftfobi og dårlig blodsirkulasjon. Litt i seineste laget ankommer vi hytta, med vannkanner, suppekjele og godt mot. Jegere, dommere og kjentmenn er på plass. Marianne er kjøkkensjef og har full kontroll. Frokosten er på bordet, stearinlysene tent og kaffetrakteren hyler etter vann. Det renner inn folk. Mest menn, men også damer, i alle aldre. Blide som sola i Karlstad, klare for dyst, ikledd jaktmundur med båndet til ei langbeint fuglebikkje i den eine hånda og børsa i den andre. Praten går høylydt og livlig på dette språket som jeg ikke forstår, så jeg bare smiler og nikker så godt jeg kan og prøver å gjøre meg selv til nytte. Jaktfolket stapper i seg frokosten, noen smører med matpakke og de fleste får med seg sjokolade, brus og kaffe for hele geriljaen tar fatt på første del av dagens prøver. Det blir stille i hytta. Bare vi damene, Marianne, Tine, Unni og jeg er igjen og kan slappe av og la skravla gå. Det er alltid interessant å bli kjent med nye mennesker, og hyggelig er det, selv om jeg kjenner på at de tilhører et annet univers. Det ligger noen bikkjer i bur i bilene her og der som skal luftes med jevne mellomrom, ( ikke våre da, de ble igjenglemt hjemme i morgenrushet ;) ) og Tine kommer med to herlige valper; Jack russel terrier`n Bonus, og den vakre beagelfrøkna Conny, som jeg får kose litt ekstra med :)

unnipeisvaffel

Det er snart lunsjtid og litt etter litt kommer de inn, de forskjellige «partiene». Jeg blir tildelt oppgaven med å skrive ut diplomer, og heldigvis foreligger det en mal, for jeg skjønner ikke et plukk av det heller. Sekretæren Unni prøver så godt hun kan å sette meg inn i det, uten særlig hell, men jeg får kålet ned det som skal på papiret – en hund med kvinnelig fører skal nemlig tildeles premie for 3. AK ! – ( spør meg ikke hva det betyr ! ) og diplom og premie blir det. Det serveres wienerpølse med lompe,  vaffel med geitost og syltetøy og kaffe i lange baner, og en dommer kommer med helgas beste kommentar ; » fuglen var lite samarbeidsvillig i dag!!» Ja….hva skal man si, hadde jeg vært ei Røy som satt freddelig på ei grien midt i skauen, og fikk øye på 5 grønnkledde med våpenet over armen og tre bikkjer som sto med snuta i min retning…….da hadde neimen ikke jeg samarbeida heller ! :) De forsvinner snart ut igjen og vi, innejentene, starter på middagen, som består av suppe og loff. Og suppa blir god, og folket fornøyd. Fornøyd er jeg også, da kroppen treffer sofaputene hjemme på Sagtangen akkurat i tid for «skal vi danse» denne lørdagskvelden, og øya glir igjen lenge før siste dansen.

bella

Søndag er det samme styret. Opp i otta og rett til skøgs, men nå husker vi på å ta Bella med oss. Litt færre deltagere denne dagen, men mat skal de ha, bikkjer må luftes og peisovnen må brenne. Det skal skrives ut diplomer og deles ut premier. Det blir seine kvelden før vi er hjemme denne dagen og, etter å ha servert, ryddet og vasket, det har blitt utdelt 2x 2.AK og 2 x 1.AK ( jeg lurer fortsatt på hva det egentlig betyr ) og jeg har tatt farvel med Holter jeger og fiskeforening. Ole Anders takker for hjelpen, og i det vi sitter i bilen med nesa pekende mot siviliserte strøk spør han om jeg kan tenke meg å bli med neste år også. Vel…det kan jeg ikke svare på der og da, det føler jeg at jeg må sove litt på ;)

skau5interressertskau4

Jeg må få lov til å si , at det er slettes ikke verst, å få meg til å bruke ei hel helg i de mørke skoger. Iallefall i forbindelse med noe som har med jakt å gjøre, jeg som griner når ei mus går i fella. På en måte er det jo interessant, ikke jakt og skau i seg sjøl, men å sitte å bivåne disse skogens menn og kvinner. Hvordan de helt naturlig slenger børsa over armen, kler seg i kamuflasjetøy, tramper avgårde i tunge støvler og snakker om fugler og skogsterreng. Det er regler for hvordan bikkja skal gå og oppføre seg, og hvordan de skal få fuglen til å reagere. De vet til og med, kjentmennene, hvor de forskjellige fuglene bor der inne i svarte skauen. «Forbi den tua, i furua bak den knausen, der sitter det ei høne» kan de si….og jeg får assosiasjoner til mitt virke i hjemmetjenesten, da vi visste hvor hver eneste gammel enke eller enkemann bodde rundt omkring i bygda. Det er så langt fra meg og mitt, mine venner og våre interesser. Disse er i pakt med naturen, kjenner hver stein og hver maurtue, hver fugl og hver jeger, og hele områdets jaktbikkjer. Hvor de kommer fra, hva de kan prestere og hvilken som bør parres med hva….eeeh, bikkjene altså ;). De er liksom fritatt fra sånt jålete dill dall, som glansede magasiner, høstens kåper fra Karen Millen, make-up-trender og kule sko….men jåleri er det her også, om de innrømmer det eller ei. De er ikke akkurat billige, disse påkledningene de trenger for ferdes blant trelegger, mose og barnål heller. Det må være av det beste da skogsfuglen skal felles, og øverst ligger Norrøna, Bergans og Chevalier. Det er en form for catwalk, om enn ikke på rød løper, og årets farge alltid er mosegrønn.

norrøna

Det gjenstår bare å si takk for titten. Takk til Marianne, Unni og Tine som viste tålmodighet for en utskremt storbydigger, til flotte bikkjer og masse hyggelige jegere. Nå skal jeg sove lenge noen helger, og så får vi se da et år har gått, om jeg går på nok ei helg i Romeriksåsen med fugler, bikkjer og skautroll :)

skogsfugl

 

 

 

One thought on “Fugler, bikkjer og skautroll ….

  1. A9ta says:

    Takk for at jeg fikk «være med på turen»
    Jeg humrer og gliser for meg sjøl, her oppe i 10.000 fot – og gleder meg til å HØRE din fantastiske ordflom når jeg kommer ner på jorda.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>