Lystid :)

peiskos

Høsten har for alvor festet sine kalde, mørke klør om vår del av kloden. Regn og kuldegrader opptrer vekselvis og klokka er stilt tilbake for om mulig å gjøre høsten enda tyngre og mørkere. Vanter, skjerf og luer dras fram fra skuffer og skap. Folket hutrer, hoster og nyser, krummer ryggen og småløper hus- og bilimellom. Innomhus velter vi oss rundt i myke puter og lodne pledd. Fyrer i peisen så gnistføyka står og svetten siler. Tapper rødvin fra pappkartong og følger en uendelig rekke med reallityserier på tv. Også tenner vi lys. Jeg tror ingen annen nasjon i væla bruker så mye stearinlys, enten det er i varianten te, kubbe eller krone, som vi gjør her til lands. Det flimrer og blafrer fra staker og lykter både ute og inne, og slik overlever vi liksom overgangen. Fra varm og lys sommer, til kjølig, mørklagt høst. Fra utadvent sosialt samvær på strender og hageflekker til samling av den indre krets i sofakroken hjemme. Som et pusterom i livet. En stakket stund med lavere puls. For snart er det høytid, og tida går raskt. Raskere dess eldre vi blir, og vi bedre og bedre fatter uttrykkett ; » …….som julekvelden på kjærringa».

For jula  er, i midten av november,  på full fart inn i norske hjem.  Via  reklameblader, tv-reklamer, butikkhyller og nettannonser har jula vært i gang ei stund allerede.  Og vi gir litt mer opp, for hvert år, over at det starter så ALT for tidlig……. Men er det for tidlig ? I forhold til gamle normer, ja! Men de gamle normene holder ikke lenger. Man har ikke så mye tid som man hadde før. Kravene er både store og mange, og skal man få tid til alt, både store og små, og samtidig ha en følelse av forberedelse, spenning og forventning fram mot høytiden……ja!- da må man starte tidligere….tror jeg :) Så jeg, jeg synes det er helt greit. Jeg liker jul, og gleder meg over det meste av det den bringer med seg, nesten samme når den begynner.

julegodt

Men hva kommer den av, denne julegleden? Det er det mange tanker om og forklaringer på. Er det gavene ? Joda, gaver er koselig. Og der det er barn er det ekstra stas. Aldri er de så forventningsfulle og med så tindrende øyne som i førjulstida, våre kjære, håpefulle små. Og aldri kan vi med så god samvittighet juge dem fulle om nisser og alver, snille piker og flinke gutter. Men for den eldre garde, – er det kanskje maten? Jo, maten er også en stor del av feiringen. Enten det er gris, sau eller torsk som skal tilberedes, så er det forbundet med årets beste måltid, akkompagnert med øl og dramog etterfulgt av de søteste saker. Så er det fenomenet tradisjon. Dette med det gode, gamle og vante. Gjenkjennelsen. Tryggheten i at vi vet hva som kommer. At vi alltids ses, familie og venner, om ikke ellers så i allefall til jul. Og så er det lyset, for meg er det som er selveste grunnlaget for å skape følelsen av jul.

juletrelys

Lys har alltid fascinert meg, helt fra jeg var lita jenta har jeg gledet meg helt inni margen ved synet av lys. Da jeg som 5-6 åring satt røykkvalt og kvalm bak i opelen til mor og far, på veg hjem seint om kvelden fra tante og onkel i Bærum, ba jeg faren min kjøre innom Oslo sentrum, så jeg kunne se reklameskiltene i neonlys, og kjente en sitrende glede i kroppen over synet av både «Freia» og «Aftenposten».  Det første minnet om jul i barndomshjemmet er en hvit og oransje gjennomhullet pappstjerne som lyste gyllent og varmt i kjøkkenvinduet. Og tenningen  av juletreet på lille julaften. Da faren min satte i kontakten til belysningen glemte jeg nesten at jeg sto livredd og stiv som en spaserstokk av lammende høydeskrekk, plassert på en vinglete taburett for å hjelpe min bror med å henge opp pynten. Det var høytid. I mitt barndoms enkle sinn-  en hel dullion av funklende hvite stjerner. I virkeligheten 20 juletrelys fra en sliten papeske fra Osram :)

harrods

Fasinasjonen tok nesten fullstendig av den gangen da jeg, sammen med min mor, besøkte London noen dager i desember. Byen var pyntet til trengsel med juletrær i blinkende kulørte pærer og vinduer og gesimser med milevis av lyskjeder. Jeg var som en jentunge i godteributikken, vandrende rundt i en stjernemyldrene himmel. Og dermed gikk jeg fullstendig bananas i Harrods juleavdeling. Det var så vidt flyet kom på vingene etter at vi hadde stappet de fleste av kabinens hattehyller stapp fulle av kulørte lysslynger. Juletreet hjemme fikk blinkende lys i alle verdens farger, og det samme fikk soveromsvinduene til alle unga. Men siden ingen andre i familien delte min begeistring og de attpåtil syntes blinkefunksjonen var forstyrrende og direkte harry, ble jeg sittende oppe til alle sov sin søteste søvn før jeg fikk svitsjet over fra «still», og kunne nyte lysshowet i ensom majestet.

Den varte et par år, denne spektakulære flerfargede lysfesten, før jeg modererte meg og gikk lydig og veloppdratt tilbake til den litt mindre prangende og moderate norske juletrebelysningen med tradisjonelle hvite pærer. Men fortsatt er lyset viktig. Advenstjerner og sjuarmstaker, helst,  i alle husets vinduer . Lykter og staker med levende lys, overalt,  på enhver ledige plass. Det skal skinne. Det skal være varme, en gyllen glitrende glød. Det gir liv, og energi, men samtidig salig ro og varm harmoni. Hvis man kan nevne noe negativt med alt dette lyset, må det være den uheldige effekten av å avsløre. Ting som helst burde få ligge i fred i kriker og kroker, eller på vindusflater og vinduskarmer. Jeg snakker om støv, flekker, og hybelkaniner…..enten må de vekk, eller blottlegges for hele slekta og fjerne all illusjon om trivelig og lun idyll.

vask

Sånn blir rundvasken et trivelig gjøremål, sånn rett før den virkelige førjulstria. Bøtte med vann og velluktende såpe. Klut, kost og gummihansker. Musikken på ørten decibel, en boks med kjøpepepperkaker og julebrus. Drømmen er å få unga med. Lage koselig dugnad med takvask og ovnsrens. Men siden de ikke liker sin mors tilårskomne musikksmak må det gjøres et valg…..så jeg velger musikken, og vasker i min øredøvende ensomhet, mens avkommet stikker, med propper i øra, påkoblet pc, mobil eller pad, inn på respektive rom til mors rengjøringsanfall er vel overstått. De kommer snart tilbake, inn i både kjøkken og stue, da roen senker seg og de mer hyggelige forberedelsene til høytid står for tur, og hele familien kan nyte nok en glitrende lystid :)

levendelys

 

One thought on “Lystid :)

  1. A9ta says:

    ..ja du har alltid vært som skjæra – glad i alt som skinner og blinker :-) Nå gleder jeg meg pittelittegranne til julevask også, kjenner jeg..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>